Intervju for alle penga!

Dagen i dag: Hadde intervju, utformet designet til artikkelen og skrevet logg(!)

Kickoff egenprosjekt

Oppgavetekst:

Oppgavetekst: Lage en avisartikkel for et valgfritt medium med valgfri vinkling.

Begrunnelse: Jeg har valgt denne oppgaven fordi jeg syns det er spennende å lage nyhetsartikkler. En slik type oppgave er også spennende fordi man har muligheten til å sette problemer under debatt og være samfunnskritisk.

Grundig og detaljert plan:

2.5

- Bestemme vinkling
- Lage skisser for oppsett(thumbnails og grovskisser)
- Avtale intervjuer
- Evt. ideer til overskrift og ingress
- Lage en reserveplan

9.5 og 23.5

- Gjennomføring av intervjuer
- Ta div. bilder til artikkel
- Utforme tekst og oppsett

30.5

- Konvertering og levering
- Gjøre ferdig logg

O spill med din glede!

Mandag 11 april var det tid for å spille. Klassen så frem til et avbrekk fra den vanlige udervisingen, og gledet seg til en real match med fifa. Selv om det var "mange høner om egget" gikk spillingen rolig for seg.

Veldig koselig og spennende dag!

Produktplassering, nei takk!

I filmen "The Social Network" bruker hovedpersonen ofte "Mac" til å skrive på. 

Det er ikke ofte du kan se en god film på lørdagskvelden uten å se en Mac, Omega-klokke, en Vodka Martini eller det nyeste innen “mote-verden”. Reklamebyråer betaler store summer til filmselskaper for at de skal ta med DERES produkt med i filmen. Mottakeren sitter ukritisk og ubevoktet og mottar reklamebyråets budskap. Denne formen for skjult reklame blir sett på som ulovlig i Norge – men dette ser reklameprodusentene på som et ikke-eksisterende hinder. Gjennom produktplassering får produktet og selskapet god “etos” og mottakeren får gode holdninger og assosiasjoner til produktet. Hvem har vel ikke lyst til å gå med den somme klokka som James Bond, eller kjøre den samme bilen? Reklameprodusenten skaper en “illusjon” hos mottakeren om at hvis du bruker deres merke, blir du like berømt og kul som han i reklamen. Og hvem vil vel ikke det? Det er ikke tvil om at produsenten av reklamen tjener penger, og filmselskaper er selvfølgelig ukritiske til denne litt uetiske metoden fordi de får finansiert filmen. 

For mottakerens del er produktplassering en stor svakhet. Med mindre man er klar over hva slags enorm påvirkning man er utsatt for, bare ved å se på film, kan man lett bli påvirket. Dette er klart en stor svakhet. Forleden dag så vi på en film på skolen med navnet “The Social Network”. I denne filmen, som i utgangspunktet virket uskyldig nok, var spekket av skjult reklame. I store deler av filmen hadde hovedpersonen på seg utpregede merkeklær, brukte “Mac” og drakk en spesiell type øl – dette var ikke av ren tilfeldighet! 



Produktplassering og skult reklame, kan være et resultat av “teorien om de mektige mediene”. Fordi vi velger hva vi skal være opptatt av og hvilke medier som passer oss best. “Den vanlige mannen i gata” har blitt mer reflektert og observant på media enn før, så velger reklameprodusenter å skjule reklamen for å nå målgruppa. La meg gi et eksempel for å gjøre dette klarere: Reklameprodusentene velger å ha produktet sitt i en film som de vet at målgruppen deres kommer til å se. “The Social Network” er en type ungdomsfilm og derfor hadde det vært 
ideelt for de produktene som har ungdom som målgruppe å plassere deres produkter her.
            
Reklameprodusentene driver på en måte “risikosport” ved å drive med produktplassering. De vet ikke om målgruppen når budskapet, de vet ikke om salget øker og det hele kan ende i en gigantisk økonomisk fiasko. Det er snakk om å betale millioner for å få produktet sitt med en i stor og kjent film. Reklameprodusenten og produktet kan også få dårlig rykte på seg ved at det blir kjent i media at de driver med mye skjult reklame – mottakeren blir nå veldig observant og kritisk til produktet. Ingen liker å føle seg lurt.
    
For ikke så lenge siden leste jeg boka “En helt vanlig dag på jobben” skrevet av tidligere journalist for Se og Hør. I denne boka kommer det frem flere suspekte og avslørende fakta om Se og Hør. Jeg er sikker på at noen hadde sett på slagstallet til Se og Hør før og etter denne boka vil man se en klar nedgang. I boka kom det blant annet frem at Se og Hør hadde betalt kjendiser for å stille opp “eksklusivt” hos Se og Hør. Er ikke dette nøyaktig det samme som reklameprodusenter gjør? Betaler ikke reklameprodusentene filmselskaper for å ha med deres reklame – eksklusivt?
           
Personlig mener jeg at staten og Medietilsynet må være klarere og sette ordentlige regler og lover for skjultreklame og produktplassering. Skal det være lov, eller totalt forbudt? For som situasjonen er nå, hvis det mange gråsoner , og de blir utnyttet daglig!  Gå selv inn på linken nedenfor og tell hvor mange produkter du ser! 


http://www.youtube.com/watch?v=lB95KLmpLR4






Kilder:
"Mediemøter"
"Mediepolitikk"  
"En helt vanlig dag på jobben"

Skoleoppgave - oppgave A

A)   A)  Volt

B)    B) Mobillader

C)    C)Koteletter m/ poteter og grønnsaker

D)   D)Favorittmusikk: Har ikke favoritt 

Drøfting: Hvis jeg ser kule klær eller billige tilbud på elektronikk eller mat gjennom media blir jeg påvirket nok til å reise og kjøpe. 

Kort analyse av propagandafilm

“Triumph des Willens” handler om Hitlers reise og møte i Nuremberg. I filmen kommer Hitlers popularitet og makt frem. Filmen skulle være et tegn på Tysklands storhet og ære, og nazistenes massemøter er en sentral del av filmen. Nazistisk ideologi kommer også frem.

Budskapet i filmen kan være å vise oss Tysklands storhet og den nasjonale oppslutningen. Nazismen var en ideologi som alle ariske tyskere kunne være en del av.

Denne filmen gjør ikke store inntrykket på meg, fordi jeg har, i løpet av årene, blitt mer og mer bevist på medienes påvirkning. Men på 1930 og 1940-tallet kunne en slik film gjøre store inntrykk. Filmen bygger veldig på en sterk nasjonalisme, og nasjonens storhet. Dette gjør at filmen faller rett inn i tyskernes hjerter. Folket var stolte over stabiliteten og fremveksten som Hitler hadde brakt med seg. Jeg tror at folk flest på den tiden ikke reflekterte så mye over den store påvirkningen de fikk fra media og derfor “tok de alt for god fisk”.

Virkemidler som er brukt i filmen: Mye bruk av patos(musikk og ropene fra folkemengden), utsnittene er enten tett på Hitler eller store oversiktsbilder fra samlinger. Nærbildene av Hitler skaper ”nære bånd” til han og man føler en personlighet over filmen. Oversiktsbildene skaper en nasjonsfølelse og et felleskapsbånd. Kamerat er bevegelig, dette skaper en spenning og liv i bildene. Klipperytmen treig og de bruker mange av de samme kameravinklene over lang tid. F.eks bil-scenene hvor Hitler hilser på folket. Dagens seeren mister sikkert fokuset fort fordi vi er vant til en rask klipperytme, men det var ikke uvanlig å filme med lange klipp på 1930 og 1940 tallet. Lyset som er brukt i filmen er naturliglys. Dette kan skyldes at de verken hadde tid eller penger til å sette opp egne lys. Men det naturlige lyset skaper ikke noe problemer i denne filmen.

Mediebruk statistikk

1 a. Både menn og kvinner leser selvfølgelig aviser, men menn leser, i følge statistikken, litt mer enn kvinnene. Ca. 5 % mer. Når det kommer til ukeblad leser kvinnene betydelig mer enn menn. Nesten hele 15 %.

1 b. Forskjellene er så små at det vil være vanskelig å forklare de små forskjellene. Men i følge SSB leser husholdninger med høy inntekt og høy sosial status litt mer enn andre. Når det gjelder ukebladene KAN den store forskjellen forklares med at kvinner er mer opptatt av sladder og velvære enn menn.

2 a og b. Aldersgruppen 45-60 år leser mye mer aviser enn, 16-24. Dette kan forklares med at eldre har større økonomisk frihet. Det kan også forklares med at unge bruker heller pc eller mobiltelefon for å få med seg informasjon, istedenfor å lese aviser. Voksene i alderen 45-60 år leser over dobbelt så mye ukeblad som de i 16-24 år. Dette kan skyldes at de fleste ukebladene har voksne i alderen 45-60 år som målgruppe.

3 a og b. Avissalget synker drastisk for hvert år som går. Dette skyldes at man ikke lengre må kjøpe en avis for å få med seg nyheter, men man kan vare skru på mobiltelefonen. Kanskje man må betale for nettaviser for å redde aviser? I likhet med avisen, synker salget på ukebladet.

4 a og b. Damer i alderen 60+ er den mest lesende gruppen av ukeblad og aviser. Det kan forklares så enkelt at de har mye tid til å lese, og økonomien strekker til. De er i tillegg oppvokst med trykkmedier og er ikke vant til digitaliseringen.

5. Jeg tror at utviklingen vil bare synke og synke. Når “avis-generasjonen” dør ut, vil den digitaliseringen antagelig vis ta over. De yngre og unge voksne er vant til internett, mobil, iPad og iPhone og vil ofte foretrekke dette istedenfor aviser. Det tar mye kortere tid å skru på mobilen og gå på internett, istedenfor å løpe til en butikk og kjøpe en avis.